The Carpenters (bror/søster duo - Karen og Richard), var Amerikas mestselgende gruppe gjennom hele 70-tallet med over 100 millioner solgte album. De startet i Los Angeles, i 1965, en gruppe sammen med Wes Jacobs og Joe Osborn. Deres første plateinnspilling skjedde på Magic Lamp records, men uten særlig suksess.
Herb Alpert, kjent trompetist og produsent var også medeier i plateselskapet A&M records. Han oppdaget ”Spectrum” som gruppen nå kalte seg og det ble platekontrakt, nå under navnet The Carpenters.
”Offering” ble det første albumet fra 1969 hvor en coverversjon av Beatles’ ”Ticket to ride” bare nådde en 54. plass på U.S. charts. Året etter klatret tittelsporet på albumet ”Close to you” helt til topps på hitlistene. ”Close to you ” ble en massiv nr. 1 hit verden over, og etter hvert ble det klart at kun en artist i USA kunne toppe The Carpenters, nemlig Elvis.
De hadde en egen tv-serie, ”Making your own kind of music”, de vant 3 grammy awards og utga hele 12 album. Med sine lette, myke popmelodier hvor de rene kor– og musikkarrangementene dominerte, ble The Carpenters en stor kontrast til det øvrige, ofte litt tøffere, uttrykket blant mangfoldet av 70-tallets rock-artister. Allikevel, med 12 top 10 låter på listene var de en av verdens mest suksessfulle grupper på hele 70-tallet.
Dessverre fikk både bror og søster etter hvert store personlige problemer. Karen slet tungt med anorexia, og Richard ble avhengig av ulike medikamenter. Han ble lagt inn på avvenningsklinikk i ’78 og kom seg betraktelig. Senere jobbet han med andre kjente artister, bl.a. Dusty Springfield og Dionne Warwick. Verre var det med Karen, hun fikk ikke kontroll med sin sykdom og døde som følge av dette 4. Februar 1983. Hun ble bare 32 år gammel.
P.S. En Carpenter-plate spilt inn på Magic Lamp records er i dag verd nærmere 10.000 kroner.
When I was young
I'd listen to the radio
Waitin' for my favorite songs
When they played I'd sing along
It made me smile.
Those were such happy times
And not so long ago
How I wondered where they'd gone
But they're back again
Just like a long lost friend
All the songs I loved so well.
Every Sha-la-la-la
Every Wo-o-wo-o
Still shines
Every shing-a-ling-a-ling
That they're startin' to sing's
So fine.
When they get to the part
Where he's breakin' her heart
It can really make me cry
Just like before
It's yesterday once more.
Lookin' back on how it was
In years gone by
And the good times that I had
Makes today seem rather sad
So much has changed.
It was songs of love that
I would sing to then
And I'd memorize each word
Those old melodies
Still sound so good to me
As they melt the years away.
Every Sha-la-la-la
Every Wo-o-wo-o
Still shines
Every shing-a-ling-a-ling
That they're startin' to sing's
So fine.
All my best memories
Come back clearly to me
Some can even make me cry.
Just like before
It's yesterday once more.
She ain't got no money
Her clothes are kinda funny
Her hair is kinda wild and free
Oh, but Love grows where my Rosemary goes
And nobody knows like me
She talks kinda lazy
And people say she she's crazy
And her life's a mystery
Oh, but Love grows where my Rosemary goes
And nobody knows like me
There's something about her hand holding mine
It's a feeling that's fine
And I just gotta say
She's really got a magical spell
And it's working so well
That I can't get away
I'm a lucky fella
And I've just got to tell her
That I love her endlessly
Because Love grows where my Rosemary goes
And nobody knows like me
There's something about her hand holding mine
It's a feeling that's fine
And I just gotta say
She's really got a magical spell
And it's working so well
That I can't get away
I'm a lucky fella
And I've just got to tell her
That I love her endlessly
Because Love grows where my Rosemary goes
And nobody knows like me
Fadeout:
It keeps growing every place she's been
And nobody knows like me
If you've met her, you'll never forget her
And nobody knows like me
La la la- believe it when you've seen it
Nobody knows like me
